Ja, hva koster den egentlig?

Fra tid til annen tar lokalavisene "pulsen" på prisnivået av den berømte "halvliteren", som i noen tilfeller faktisk er en halvliter og i andre tilfeller rundt 0,4 liter. Et glass øl, og prisene på dette, er det i alle fall hva saken handler om. Det er åpenbart ganske store prisforskjeller på hva de ulike stedene tar betalt for et slikt glass, og noen får tanker om at enkelte bareiere og innehavere av restauranter må være noen griskinger som forsøker å håve inn penger på folks øltørsthet. Vi har satt opp en oversikt over hva prisen på et glass øl faktisk innebærer, og for enkelhets skyld tatt utgangspunkt i den antatte innkjøpsverdien og dertil den antatte andelen som kalles "dekningsbidrag", altså det man skal "leve av". Dette er jo bare et eksempel, og tallene vil naturligvis variere noe fra sted til sted.

Det "interessante" her er den grønne delen i midten, som skal illustrere hva baren "tjener" på halvliteren. Når varene er kjøpt inn og staten har grabbet til seg merverdiavgiften - ja, så står det altså igjen sånn rundt litt under halvparten av summen på det du betaler for halvliteren som skal holde liv i din favorittbar eller restaurant. Listen over hva denne "fortjenesten" skal dekke er for de fleste bar- og restauranteiere så lang at man gjerne skyver den litt tilbake i bevisstheten for å sikre seg en sånn noenlunde god nattesøvn. Det synes å ikke være noen grenser for hvor mange som skal ha et sugerør ned i lommeboka til bareiere. Det offentlige tar sin andel og det er mange andre aktører også som skal ha sin del av kaka.


Et enda mer interessant spørsmål er jo hva den virkelige "fortjenesten" er, når alle uunngåelige kostnader, avgifter og utgifter er trukket fra. Hvor mye av halvliteren ender opp som en del av bedriftenes overskudd? Og hvorfor varierer prisene på "halvliteren" fra 70 kroner og opp til nærmere 100-lappen?


Først: Øl og alkohol generelt kan oppleves som dyrt for oss forbrukere her til lands, spesielt når vi begynner å sammenligne med hva slikt koster i andre land. Det er alltids lett å tenke tilbake på ferieturen i "syden" og huske hva du betalte for den duggfriske herligheten på en eller annen fortausrestaurant i varmere strøk, hvor prisen av mange ulike årsaker er en brøkdel av hva du betaler i Norge. Disse landene, der vi kan slurpe i oss alkohol til "hyggelige priser", har for det første ikke så høye alkoholavgifter, de har ofte et mer avslappet forhold til "ansattes rettigheter" og ikke sjeldent et totalt fravær av "lovbestemte tariffavtaler". I tillegg kan det være valutaforskjeller og ikke minst lønnsforskjeller (mellom oss og innbyggerne i ferielandet) som gjør at vi får "følelsen" av å ha veldig mye mer å rutte med på en slik ferietur. De som faktisk bor i slike land har som regel veldig mye lavere lønninger enn oss, og de synes nok at "halvliteren" på den lokale puben er dyr nok som den er, sett fra deres perspektiv. Det er vel for å si det enkelt og greit, ikke helt rettferdig å sammenligne prisnivået i Norge med andre land i Europa.


Når vi nordmenn begynner å diskutere spørsmål som har med skatter og avgifter å gjøre, så er det et vanlig munnhell å si "jeg betaler min skatt med glede". Da har man som regel alle velferdsgodene i tankene og tenker oss at Norge faktisk ikke er "så verst" å leve i når alt kommer til alt. Treffer man en danske på livets landevei så vet vi at øl og slike goder er ekstremt mye rimeligere i vårt naboland. Men spør den samme dansken om hva han eller hun betaler i skatt på lønnsslippen. Da får vi ofte bakoversveis. Deres skattesystem er et helt annet enn vårt, og de skattlegger inntekter knallhardt, mens de er svært "snille" med avgifter på forbruksvarer. (Som for eksempel alkohol) I Norge er det så og si motsatt. Det er høyere skatt og avgift på for eksempel alkohol, mens lavere skatt på inntekt. Den perfekte kombinasjonen ville jo vært norsk inntektsbeskatning i kombinasjon med andre lands varebeskatning. Men slik er det jo dessverre ikke. Vi får ikke i "pose og sekk" akkurat her.


Kanskje vi skal begynne å tenke slik, at denne mye omtalte "halvliteren" som avisene elsker å analysere prisnivået på, faktisk ikke er så halvgæren? Om en "halvliter" (les: ett glass øl) koster 70, 80 eller 90 kroner - så svir det mer i lommeboka når vi frekventerer norske utesteder sammenlignet med når vi gjøre samme øvelsen i "utlandet". At det er prisvariasjoner er helt naturlig, ettersom det er forskjell på kostnadene som bedriftene har og hva de enkelte foretak trenger av inntekter for å få hjula til å gå rundt. Et foretak med lave kostnader vil i noen tilfeller være "snillere" på pris enn et foretak med for eksempel høyere husleie og andre kostnader. Antagelig vil de fleste foretak tenke slik at de vil selge "halvliteren" til en så gunstig pris som det er mulig og forsvarlig å gjøre. Barer og restauranter trenger inntekter og dekningsbidrag for å overleve. Det bør helst gå i pluss og. Foretak som ikke klarer det - altså å gå i pluss, taper penger, og da forsvinner de like fort som dugget på ølglasset en varm sommerdag. Og det vil vi ikke! :-)

246 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle